disrupt / erupt
October 30, 2011 by larsivi

Socialism vs equal opportunity

If you look to American popular opinion, you might think that socialism is an altogether bad form of governing. Or you could be led to believe that it opposes the American Dream. The American Dream is the notion that any American citizen, given some effort, can become successful and rich. It is quite clear that this notion is a fallacy, certainly today, and presumably in the past. Some from the lower rank succeeds, typically in showbiz, but most don’t. The American dream has become a Pipe Dream.

According to Richard Wilkinson though, it may be possible to find the American Dream in Denmark. The proof is in the pudding as they say, and this is a clear pudding indeed. There is an overwhelming correlation between inequality in a society, and its social issues (murder rate, health issues, etc). Inequality is measured as how much richer the richest (20%) are than the poorest. And the inequality is huge in America.

But how do these concepts relate? Socialism is not really well defined, for that it has had too many interpretations over the years, with communism being the one dragging socialism into the mud (for some). Modern and pragmatic socialism as practiced in the Scandinavian countries isn’t very much like these older varieties. Some aspects, such as industry controlled by the government, is part of what the socialist parties fight for, but other socialist activities, such as public school, are agreed upon by all parties.

So how can it be that Denmark (and Norway and Sweden) as mostly socialist countries makes it easier to fulfill your dreams? Because social programs aren’t there to pull everyone down to the same level, but to in fact aim for equal opportunity.

An important success criteria for many will be proper education. Without deep knowledge of a particular subject, you’re not likely to be successful. E.g, a computer programmer needs deep knowledge on programming computers. Some will argue that it is better to be self taught, but that is questionable in my opinion. Those that are self-taught and successful, wouldn’t have been less successful if they learnt the same at University. And even if you are self-taught, there is a cost. A social study program will thus provide for cheap studies for most or all professions. In Europe this typically means that there are no tuition costs, and you only need student loans and stipends for your living costs. The same argumentation can be used on other levels of school – some may benefit from home schooling or similar, but most won’t or can’t, and unless school is provided for all, equal opportunities regarding a successful professional life won’t be present.

Other social programs have similar effects. Unemployment programs, social programs for those that are sick and cheap/free health care all provide individuals with the opportunity to fail or be unlucky in life, or the victim of less ethical financial movers. In total the effect of all these social programs seems to be both that the people living here are more equal in economical terms, and they have all, in general, equal opportunities.’

If you fight against social programs, as seems to be part of the ideology of the Tea Party movement, you also fight for more inequality, and in consequence, even more thourough social issues – more violence, worse health and so on. Is that what you want? You can argue yourself blue on the merits of various ideologies, but look at the facts, socialist programs works.

As an end note; having socialist programs doesn’t necessarily mean a socialist state, in fact I argue that they work better with a more market oriented state. This can be seen in Norway, where the state is too socialist leading to inefficient implementation of the programs (highly bureaucratic, very expensive), partially fueled by our oil driven economy.

  •   •   •   •   •
September 10, 2011 by larsivi

Høyring om patent, design, mm

Patent  er noko vi i Noreg ikkje har vore plaga så mykje med. Iallfall ikkje om ein ser på den offentlege debatten, men det seiast også at Noreg generelt sett har hatt få patentsøknader samanlikna med andre land. Nokre meiner at dette er eit problem, eg meiner at dette er ein god ting.

Rundt om i verda er for tida mykje snakk om patent (og design, sjølv om det er eit litt annleis, men relatert, spørsmål). For å forstå kvifor (at nokon har teke patent, og at nokon bryt det har ikkje noko med det å gjere), må ein sjå på bakgrunnen for patentering og korleis dette har utvikla seg til ein verkebyll – eg skreiv ein del om dette i Patent purpose lost.

30. september er det frist for uttalingar til eit høyringsnotat frå den norske regjeringa – “Høring –  styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.” Antydinga frå notatet er at det er få patent i Noreg fordi det har vore vanskeleg å handheve dei, det har rett og slett vore lite vits i å patentere noko. Vidare dreg dei den slutninga at for lite patentering tyder på for lite innovasjon, men sidan dette er motsetningar vert dette tullete argument å bruke.

I all hovudsak ser fakta ut til å vise at patent i all generellheit er dårleg nytt for innovasjon, og det er først og fremst på det punktet at eg har sendt inn mi uttaling til høyringa.

Eg er ingen ekspert på korkje politiske eller juridiske uttalingar, så eg er redd uttalinga mi kan verke noko flåsete. Eg står dog for det eg har skrive (og sendt inn), og du kan lese det her. Om du er einig, og det synest eg du bør vere, send inn ei uttaling du også! Saman er det kanskje mogleg å få regjeringa til å tenkje 2 gonger.

Mi uttaling til høyringsnotatet frå regjeringa

Kommentar til punkt 2, bakgrunnen:

———————————-

Allereie her viser notatet ein mangel på forståing for kva som driv innovasjon og økonomisk vekst i teknologiske innovasjonsbedrifter, og med det også ein mangel på forståing for kva som begrensar slik innovasjon.

Kort sagt vil eit auka/styrka behov for å validere idear og design føre til ein kraftig auke i innovasjonskostnadane i ein slik grad at ein vil miste dei minste aktørane frå marknaden. Dette er stikk motsett av det ein ynskjer, fordi dei minste er som oftast dei selskapa som er mest innovative og nytenkjande. Med ei styrking av regimet vil ein oppnå ei styrking av forretningsmessige oligarki, noko ein no ser gode eksempel på i USA, ref patentsøksmål Oracle vs Google, Apple vs Samsung og Lodsys vs Apple.

Notatet nemner at ein vil nærme seg EU, men JD har kanskje ikkje fått med seg at EU sjølv kan vere på veg mot ei svekking av eigne reglar på området. Den nylege dommen mot Samsung i saka Apple vs Samsung i ein tysk domstol har vist med all mogleg styrke at 1) domstolar lett tek feil når så ufatteleg mykje historisk informasjon eksisterar samstundes som dei er lette å gløyme på veg til rettsalen 2) at innovatørane i bransjen, det vil sei dei små aktørane, faktisk er i mot eit slikt system.

Mange kommentatorar i bransjen reknar også med at USA kan kome til å bevege seg mot ei svekking, delvis pga av dei store sakene, delvis fordi økonomar byrjar å sjå at kunnskapspatentar svekker innovasjon, og på ingen måte styrkar økonomien i fellesskapet.

Relevante referansar:

* The Economist - Intellectual property

* Ars Technica – Are software patents the scaffolding of the tech industry?

 

Kommentar til punkt 3, Generelle vurderinger:

———————————————

Regjeringa ynskjer å leggje til rette for nyskapande og kunnskapsbasert næringsliv, men viser med dette notatet at dei manglar full oversikt over dei faktiske premissane som må til for at slikt skal lykkast.

 

Kommentar til resterande punkt i notatet, og notatet i si heilheit:

——————————————————————-

Notatet refererer ofte til potensielle lovbrytarar, det vil sei dei som utnyttar kunnskap og teknologi som dei ikkje har retten til, for å på det viset ha urettmessige inntekter. Om ein ser internasjonalt på dei sakene som finnast, så er det først og fremst mellom lovlydige selskap som begge har utvikla teknologi basert på openberre idear, men der eine eller beggje selskapa har skaffa seg rettar basert på denne ideen.

I innovasjonsbedrifter er det som oftast ein slik overflod av idear at det er praktisk umogleg at ein bedrift får ein idé som ingen andre har hatt samstundes eller tidlegare.

Norsk lov er relativt restriktiv på kva som er lov å patentere, og dette er bra. Ein idé i seg sjølv er ikkje nok, og notatet ser ikkje ut til å endre dette unødig. Det er likevel problematisk at ein ynskjer å styrkje retten til retthaverane uten å vidare styrkje behove for bevisføring før ein rett vert godkjend av patentkontoret, og utan at mindre aktørar lettare kan registrere sine rettar. Sidan dette frå eit praktisk synspunkt er sjølvmotseiande, er det meir sannsynleg at ein med redusert byråkrati rundt patent faktisk kan oppnå høgare utgiftsmessig gevinst både på offentleg og privat side.

Kommentarane til punkt 2 og 3 viser at departementet ikkje har kontroll på korleis dei skal oppnå dei overordna måla sine innan innovasjon, og at dei bevegar seg mot noko som minst like sannsynleg vil føre til motsett virknad, dvs mindre innovasjon. Noreg treng meir innovasjon, men då er det viktig at regjeringa forstår dei mekanismane som kan påverke dette.

Styrkinga av lovene som vist i dei seinare punkta av notatet er tilsynelatande fornuftige, men dersom ein reknar inn at tidlegare “svake” lover faktisk har gjort Noreg så fullt av innoverande bedrifter som det faktisk er, så er departementet mykje sannsynleg på villspor.

 

 

  •   •   •   •   •
September 1, 2011 by larsivi

Patent purpose lost

As I live in Norway, I’ve yet to have to be directly involved with patents, even if I work with technology. The closest is that a colleague received a patent, but I think even that is unlikely to elicit much drama. And I think the above is a good thing.

Lately the world wide patent litigation events have proliferated at an accelerating rate, Apple vs Samsung, Apple vs HTC, HTC vs Apple, Lodsys vs Apple, Oracle vs Google and the implicit Google vs Lodsys. So, what are these patents?

Patents are closely related to copyright, just applied to technical descriptions instead. Well, originally at least. In the “modern” form, patents have existed for a few hundred years, and is a means to register an invention such that none but the inventor can build and sell the invention without having a license (usually paid) to do it. The idea is that an inventor, who may or may not have the means to actually build the invention, still can earn from it. Well, he can sell the idea anyway, but all businesses are so ruthless and mean, that unless there is a registered patent, they won’t pay for the right to use it, but rather just use it and leave the inventor in the ditch. Dodgy business ethics aside, this wasn’t that much of a bad idea back in the days, and it can be said that it isn’t necessarily a bad idea these days either. However, there is a huge issue with what it is that can be patented.

Initially the patents were about machines, either machines for the consumer, or machines that produced something for a consumer (or machines that produced something for machines that produced something for the consumer, etc etc). Now, can an inventor patent anything? If he has this idea of a fantastic round thing, that can roll and be mounted on other square things, resulting in the square thing also rolling, can he patent it? No, and there are two reasons for that. The first is called prior art, meaning that someone has already thought of it. The second is that the idea is obvious.

You can only patent things that haven’t been thought of before, as that would mean that either, you’ve taken the idea from someone else, or it is so obvious that many can easily enough get the same idea. The obviousness test is there to make sure that patents are only awarded to someone that is worthy. If the idea is so simple that several are likely to think of it within the same timeframe, then it isn’t patentable.

As time went by, it became more common to patent consumables that weren’t machines, after all they were invented, and rather complex, medicines being a prime example. And then machines evolved, becoming complex programmable beasts, and these could run algorithms/instructions/programs that in themselves were complex. So surely it makes sense to make these programs patentable also? And most recently, humanity became able to sequence their own hereditiary material, DNA. DNA, even if present in all humans, differ a bit here, a bit there, and are very complex. Surely these can be patented?

Patents are clearly good from the perspective of the inventor that was awarded the patent. Or, that is at least true if he earns money on it. Now, since the inventor earns money from the patent, patents must be good for innovation in general, and innovation is good for the society, so patents should then benefit us all. Pretty awesome idea.

Just that lately this awesome idea has lost some of its potency. Maybe in the US of A particularly, but also elsewhere, they seem to have forgotten about the obviousness test. The most egregious example is probably the “one-click buying“-patent awarded to Amazon  back in the dotcom hey days. Then there is the question of how the hell can anyone patent someone else’s DNA? Further it is becoming more and more obvious that patents fail to drive innovation, and it also fails to help the sole innovator.

I think I probably can continue writing around myself on this topic forever, so I will try to continue by pin-pointing facts and/or opinionated statements.

  1. New products and new technology based on a single invention is rarely, if ever, happening anymore.
  2. And if it happens, it almost never is done by the sole inventor.
  3. New products and technologies, whether evolutionary or revolutionary, is built from a multitude of minor inventions. One person may have invented one, but more likely each part was invented by a team, and the complete product/technology by a set of teams.
  4. Most of the building blocks of even brand new technology, were invented or thought of decades ago, trying to shoehorn it to a specific task doesn’t change that.
  5. Applying for a patent makes the invention public, making it easier for a malevolent competitor doing the same thing.
  6. If someone uses your patent without a license, you will, if having a smaller company than the perpetrator, have to prove it in a costly court case.
  7. If your company is larger than the perpetrator, then you are by definition not a sole inventor, and you are also more likely able to take the costs of a trial.
  8. Patents don’t add value, nor growth, to society or economy, or certainly not more than normal licensing of technology.
  9. Between larger companies, costs due to licensing patents and technology most likely cancels out, making it a pointless excercise in balancing sheets.
  10. Patents add costs that reduce capability to do R&D; litigation processes, speculative buying of patents, inflation of population of lawyers.
  11. Patents by larger companies blocks the smaller, more innovative companies, and the sole inventors, from even entering the fray.
  12. Technology is a real asset, a patent is the right to be an asshole about it.
  13. Patents make competition into a squabble over implementation details rather than real innovation and quality.


I’m inclined to claim that everyone would be better off without patents. I may accept that they can be helpful for industries where R&D costs are extremely high, such as medicin, and possibly mechanical/chemical/biological, but I do think that most of what I say in the next paragraph applies here too. If such patents are to survive, the rules to award them must become stricter. Design patents I am ambivalent towards. I see how they make sense, and I see how fuzzy discussions over them can become.

Patents for software, algorithms and business ideas should be killed off as soon as possible. The consumer couldn’t care less about which patents some product implements, but he does care about the product becoming more expensive over them. And he cares about the quality of the product, the feeling of it, the price of it. Because someone had a nice idea, they shouldn’t be able to block all ideas and improvements from others that could follow.

  •   •   •   •   •
August 1, 2011 by larsivi

Kvar vil folket i Noreg?

Det er no 10 dagar sidan terroråtaka i Oslo og på Utøya. I følge dagens framside på VG viser ei meiningsmåling at dei har hatt ei kraftig effekt [1]. Til trass for all praten om kjærleik, debatt, demokrati og openheit, kan det sjå ut som om folk flest vil noko anna. Oppsummeringa sa:

  • Meir overvakning
  • Strengare straffer
  • Sikre bygninger

Det siste punktet er ikkje nemneverdig sjokkerande eller problematisk. Dei to første er derimot særs problematiske for Noreg. Noreg har ikkje vorte eit av dei tryggaste landa i verda, med dei lågaste drap- og valdstala, fordi straffene har vore låge. Kanskje tvert i mot; fengsel er kjende for å vere ein god skule for kriminelle.

Poenget med strengare straffer er å gi potensielle forbrytarar ein god grunn til å tenkje seg om. Dette fungerer naturleg nok dersom ein går frå null straff til noko straff, medan effekten utover det er langt frå like sikker. Grunnen til at dette kjem opp no, er sjølvsagt den absurd uhyrlege handlinga til Breivik. Problemet då vert at for å kunne gjere noko slikt i utgangspunktet, må ein allereie ha frigjort seg frå ei rekkje moralske, psykiske sperrer. Ei av desse sperrene som Breivik etter eige utsegn ikkje lenger har, er redsla for å døy, og særleg er han ikkje redd for å døy for saka. Kva hjelp det å auke maksimumsstraffa frå 21 til 40 års fengsel, eller kanskje til og med til dødsstraff, når vedkommande likevel er klar for døden? Når vi ynskjer slike ting, så er nok grunnen mykje heller hemn enn at ein trur at det hjelp.

Vidare er overvakning noko vi generelt sett har reagert sterkt i mot her, med utallige skandaler opp gjennom åra. Ein må sjølvsagt definere kva ein meiner med overvakning sidan å lese offentlege forum kan kallast overvakning. I denne samanhengen snakkar vi dog mest sannsynleg om hemmeleg overvakning av det private rom; telefon, epost og andre private kommunikasjonsformer.

Noreg har dessverre allereie tatt eit langt steg mot meir overvakning gjennom datalagringsdirektivet, men sidan det fort vert omkamp om dette i EU grunna manglande støtte i grunnlovene, kan ein alltids håpe på det samme her. Dessverre såg ikkje folk flest i Noreg til å bry seg om problema med DLD, så det at dei ynskjer meir overvakning for å unngå terror er kanskje heller ikkje så overraskande.

No er det slik at det har funnest, og fortsatt eksisterer, regime der strenge straffer og mykje overvakning er eller var ein viktig del. Saman med verkemiddelet sensur, kan vi nemne brukarar i fleng; Sovjet, Aust-Tyskland, Iran og så bortetter. Graden av straff og overvakning gir oss vidare ein grad av totalitarisme i landet. Dess meir av dette, dess meir totalitært er landet. Og kven er det som styrer i slike land? Ekstremistane. Høgreekstreme, venstreekstreme, religionsfanatikarar med fleire.

Dess meir ein vil ha av straff og overvakning (og særskilt om ein vil ha meir sensur), dess meir nærmar ein seg det ekstremistiske som dette visstnok skal hjelpe mot.

[1] Artikkelen ser ikkje ut til å ligge på nett.

  •   •   •   •   •
June 1, 2011 by larsivi

Germany’s fool nuclear decision

On May 30th the news broke about Germany shutting down all nuclear reactors by 2022. This was no real surprise, but in my opinion a very foolish decision nonetheless. From a political point of view, that of the German government, it does make sense of course. The German public is overwhelmingly in favour of such a move.

Now, Germans are of course not more stupid than the inhabitants of their neighbouring countries, but I think they should ask themselves if they haven’t been a tad misled. Why is it that a majority of Germans are scared of nuclear power to such a degree, when the inhabitants of France (80-90% nuclear coverage!), Sweden, Finland and others are not?

The trigger is of course the Fukushima “disaster”, a disaster that just like the Three Miles Island incident has yet to kill anyone. This is in contrast to the actual earthquake and tsunami in Japan that has about 24 000 confirmed killed and missing combined.

Despite the extreme event from nature’s side, possibly the most extreme experienced in modern times, the reactors in Fukushima did not kill anyone. Despite its heavy damage causing actual meltdowns, the containment vessel held. No radioactive material from the reactor itself has been released.

In fact, deaths related to nuclear power are extremely rare. Even the major and extreme failure caused by human error in Chernobyl have less than a 100 deaths connected to it. (Many more are expected to die of cancer, but this is statistically difficult to prove given the high proliferation of cancer in any case. The expectation is in any case low compared to the figures mentioned below.)

Unlike nuclear power, the suggested replacements in Germany, coal power and natural gas, are deadly. As it is, all commonly used power sources, including “safe” ones such as solar, wind and hydro are more deadly (in terms of actual statistics) than nuclear power – a thorough treatise on the subject here. The upshot is that mining and burning coal is so dangerous and polluting that thousands die every year. Natural gas, especially the sort that is piped to the end user, is also dangerous, as many many are killed each year in gas explosions due to the difficulty in properly maintaining all the gas pipes.

But radiation is dangerous, isn’t it? Well, yes, in extreme amounts it is. It is just that it is difficult to actually be exposed to such amounts, and that is especially true when around a nuclear power plant. The author of XKCD recently made a nice graphical view of the amounts and sources you’re normally exposed to.

This isn’t to say that nuclear power is without issues, pertaining to waste handling, proliferation risks, uranium supply security and further improved safety precautions. These are all solvable within reasonable time though, and not immediate problems by themselves.

Beyond the decisions now made, there will be real issues for Germany, and for Europe as a whole. The electricity generated by the nuclear plants that will be powered down, must be replaced. If they fail, energy prices will rise in the whole energy pool area, one that is much greater than that of Germany itself. German industry, one that is power hungry, may see reduced margins due to increased prices.

The plan is unclear, but most commentators believe that a huge portion of the replacement must come from coal. From a country committed to lowering CO2 emissions, this seems like an incredulous move. Germany is also committed to increasing coverage from solar and wind power, but it’s just not a country where that can possibly replace removed capacity. So to top up that, there is also a likely increased usage of natural gas, which although much cleaner than coal and oil, also emits CO2.

Such a massive change must cost something? Oh yes, it will. In a world, and a Europe, where financial stability is continiously challenged, this is a move that most likely will affect the average German in a notable manner.

Later I hope to write more about our energy challenges, how and if green energy fits into the picture, the very exciting technologies, nuclear and others, under developement.

  •   •   •   •   •
April 9, 2011 by larsivi

Statens tilstand 2011

Første posten min om norsk politikk er ei oppsummering av tilstanden, slik eg ser den, i Noreg per april 2011. Emna omtala er få og valde utifrå kva eg tykkjer er mest viktig.

Eg vil likevel starte med å seie at generelt sett, er Noreg sannsynlegvis det beste landet i verda å leve i. Dette skulle berre mangle dog, vi har gjennom oljen fått heilt fantastiske forutsetningar for å gjere det bra, og det er i lys av dei at det likevel er ein heil del å kritisere i Noreg. Nokon som gjennom talent eller anna finn seg sjølv i front, bør gjere alt dei kan for å nytte fordelane til å halde seg i front. Såvidt eg kan sjå, går Noreg inn for at andre land (på sett og vis våre konkurrentar) raskast mogleg skal ta oss att, for så å gå forbi.

Personvernet

Med avstemminga i Stortinget 4. april, vert datalagringsdirektivet (DLD) innført i Noreg. Eg må sei at eg finn det forunderleg at dette direktivet i det heile kan innførast her gitt grunnlova vår – særskilt ser paragraf 102 ut til å blokkere det.

Når det er sagt, så er eg usikker på korvidt direktivet slik som det førebels er meint innført medfører reelle endringar hjå tenesteleverandørane – mange av dei lagrar allereie den omtala informasjonen, dog av heilt andre (faktureringsmessige) grunnar. Sidan dei samme leverandørane har uttala at dei helst vil unngå dette i framtida, men no vert forhindra grunna DLD, kan ein likevel konkludere med at personvernet i Noreg er inne i ei klårt nedadgåande kurve.

Ikkje ein gong FAD ser ut til å plagast for mykje med DLD.

Transparens

For oss som er borgarar i Noreg, men korkje er politikarar eller tilsette i regjeringskvartala, ser det for meg ut til at også transparensen i Noreg er minkande. Med dette meiner eg at vi veit stendig mindre om kva staten gjer eller seier på vegne av oss, og politikarane ser ut til å synest at denne trenden bør fortsetje.

Det mest openberre beviset på dette er den politiske omtalen av wikileaks. Eg studerer ikkje nøye kva alle sentrale politikarar seier, men like etter at Cablegate traff vifta, var der mykje som vart sagt offentleg, og eg trur ikkje at ein einaste ein i regjeringa støtta avsløringane til wikileaks. Opptil fleire, til dømes utanriksminister Støre, var derimot negative, og såg ut til å antyde at dei helst såg wikileaks stoppa.

Eg forstår nokon må ha gjort noko ulovleg for at desse dokumenta skulle kome seg ut, og at ein stat må kunne halde ting hemmeleg (iallfall ovanfor borgarar i andre land), men eg forventar faktisk at i det informasjon kjem ut, så bør eg som ein nordmann som stemmer når det er val kunne gå god for det som har vorte gjort bak scena. Til dømes, dersom Noreg som offisielt jobbar hardt for CO2-reduksjon (eg trur det når eg ser det), vert avslørt som ein stor samarbeidspartner for firma som utviklar kolkraftverk, så er det det politikarane bør konsentrere seg om å klare opp i, ikkje i korleis informasjonen kom ut.

Arbeidsstokken

Av temaa eg har tenkt å omtale her, så er dette det suverent viktigaste. Noreg har per i dag ei usannsynleg låg arbeidsløyse, langt unna den ein ser i våre naboland, og elles i Europa og USA. Dette talet fortel då heller ikkje heile sannheita. I Noreg er fleire hundretusen i normalt arbeidsfør alder rekna som uføre. Det er nok ikkje tvil om at mange av desse faktisk ikkje kan jobbe, men samstundes er det mykje som tyder på at svært mange kunne ha gjort ein god jobb, berre kanskje ikkje der dei er tilsette.

Dei fleste politikarane i Noreg er einige i at mengda uføre er eit problem, men det ser ut til å vere vanskeleg å peike ut gode grunnar til at det er så mange som det er. Utan gode, reelle grunnar, er faktisk ein systemfeil det mest sannsynlege. Mellom anna lønner det seg for mange å vere trygda!

OECD påpeikte i ein rapport at dersom ein la saman arbeidslause og uføre i Noreg, så kjem ein opp på same nivå som er arbeidslause i andre land, land der ein har langt færre uføre. Med andre ord – vi har ein systemfeil i Noreg som konverterar arbeidslause til uføre, og vi har totalt sett ikkje nevneverdig mykje å skryte av når det kjem til arbeidsstokken og/eller arbeidsmarknaden vår.

  •   •   •   •   •